{youtube:

450 320}

Regi: Kim Jee-woons ( Sør Korea) 2t.16 min.

Dette er koreanske Kim Jee-woons westerndebut og eit herleg forsøk på å blanda ein velkjend amerikansk genre med asiatisk kampsportfilm av det humoristiske slaget. The Bad vert hyra for å få tak i eit skattekart frå ein japansk embetsmann reisande med eit tog. The Weird stel kartet idet han raner embetsmannen på toget. The Good, ein kompromisslaus dusørjeger, freistar å drepa the Bad. I den overraskande og eskalerande kampen om kartet, blandar både den japanske hæren og manchuriske bandittar seg inn.

{youtube:

.be; 450 320}

Regi: Claire Denis (Frankrike, 2009) 1 t 42 min

Filmen White Material, som vart unisont hylla, er ein ekstraordinær film om døande europeisk kolonialisme og ei kvinne som forsvinn inn i sitt eige sinn. Med særeigne visuelle grep plasserar Denis tilskodaren midt i handlinga, noko som gjer filmen til ei uforgløymeleg oppleving som er fascinerande, intim, skremmande og nesten uforståeleg vakker.

Frå Filmklubb.no:
Den franske mesterregissøren Claire Denis (Chocolat, 35 Shots Of Rum) er kjent for sine rastløse, intime dramaer. I formidable White Material introduserer hun en uforglemmelig karakter i form av den ukuelige Maria, glitrende spilt av Isabelle Huppert (Pianolærerinnen, 8 Kvinner).

I et ikke navngitt afrikansk land, truet av borgerkrig, gjør hvite Maria Vial alt hun kan for å redde kaffeplantasjen hun driver sammen med eksmannen André (Christophe Lambert). De franske styrkene har forlatt landet, lederen for den lokale militsen er på flukt og hæren forbereder seg på å gjenvinne kontrollen over området. Men Maria, som ikke er klar over at André har lagt andre planer, nekter å bli tvunget bort fra sin egen eiendom – og fortsetter driften mens tragedien kommer stadig nærmere.

Filmen tilbys i samarbeid med Institut français

Regi: Mona Achache (Frankrike 2009)  1 t 40 min

Filmen er eit varmt og vakkert drama om den intelligente unge jenta Paloma og portnerska Madame Michel. Paloma har bestemt seg for å ta sitt eige liv på tolvårsdagen sin, ho kjedar seg av overklassen sin platte kvardagslege rutine. Då Japanske Herr Ozu flyttar inn i bygarden ,vekkjer han noko både i Paloma og portnerska Fru Michel. Filmen fekk m.a. Publikumsprisen ved Filmfestivalen i Haugesund i 2010

{youtube:

.be; 450 320}

Regi: Dag Johan Haugerud (Noreg 2012) 1 t. 58 min.

Dette er filmen som vann Amanda for beste norske film, kvinnelege skodespelar, manus og regi i 2012. I sentrum står menneske som vil andre godt, men som endar med å såre kvarandre; ein sjukepleiar som hamnar i ei arbeidskonflikt, ein omsetjar som vert pressa til å omsetja ei bok ho ikkje kan stå inne for og ei eldre dame som får tilbod om ei milliongåve. Filmen er ei nyansert og kompleks skildring av enkeltmenneske.

{youtube:

.be; 450 320}

Regi: Michael Haneke  (Tyskland, 2009) 2 t. 24 min

Regissør Michael Haneke er heilt i toppform med denne filmen, som kombinerar spenningsfilm med historisk drama og sylskarp samfunnskommentar, som strekkjer seg langt utover handlinga i filmen. Mystiske hendingar skjer i Eichwald i Nord-Tyskland rett før fyrste verdskrig bryt ut. Det som ser ut til å vere ei form for rituell avstraffing av tilfeldige personar, skakar den strengt religiøse landsbyen. Ein meisterleg film som minner om Ingmar Bergman på sitt mest nådelause. 

 Les meir på arthaus.no

{youtube:

.be; 450 320}

Regi: Benh Zeitlin (USA 2012) 1 t. 31 min.

Velkommen til Bathub - eit lite, fattig kystsamfunn i Louisiana, avskåre frå resten av verda. Her bor seks år gamle Hushpuppy saman med den fordrukne far sin. Han har lært ho å overleva på eiga hand, noko ho får god nytte av når faren vert sjuk og ein storm sett Bathub under vatn. Quvenzhané Wallis, som spelar Hushpuppy, var som yngste skodespelar nokon gong, nominert til Oscar for rolla. 

{youtube:

.be; 450 320}

Regi:Sarah Polley  ( Kanada 2012 ) 1 t. 48 min

STORIES WE TELL er ein rørande og smart dokumentar. Med utgangspunkt i noko særs personleg har Sarah Polley laga ein universell film om forteljinga si tyding for liva våre. Dette er ein film om familie, identitet, røter, kjærleik og det å sjå stort på livet. Da Polley var 11 år døydde mor hennar og tok med seg ein løyndom i grava. I filmen graver regissøren i fortida på jakt etter sanninga.

Frå TIFF.NO:
 Hvem tror du at du er? Og hvordan forteller du historien om deg selv? Regissør Sarah Polley (TAKE THIS WALTZ, AWAY FROM HER) inviterer deg med på etterforskningen av sin egen familiehistorie. Hennes mor Diane og faren Michael var begge skuespillere. Deres ekteskap hadde oppturer og nedturer. Sarah var attpåklatten i søskenflokken. Da Sarah var 11 år gammel døde moren og tok med seg en stor hemmelighet i graven...

I voksen alder starter Sarah et detektivarbeid hvor hun nøster trådene i familiehistorien og prøver å danne seg et bilde av moren Diane. Hva slags person var hun? Hva skjedde rundt tida Sarah ble født? Hvordan har morens hemmelighet påvirket alle i familien senere? Gjennom intervjuer med faren, søsken og venner av familien vokser det fram en stadig mer sammensatt fortelling, hvor alle har sin egen versjon og sin egen sannhet.


{youtube:

.be; 450 320}

Regi: Lucy Walker (Brasil 2010)  90 min

Waste Land er ein brasiliansk dokumentarfilm frå 2010, regissert av Lucy Walker. I filmen følgjer me kunstnaren Vik Muniz i samarbeid med søppelplukkarane på den største søppelfyllinga i Rio de Janeiro i Brasil over ein periode på tre år. Her fotograferer han “catadorane” som plukkar og sorterer resirkulerbart avfall. WASTE LAND vann publikumsprisen både i Sundance og Berlin, og vart og nominert til Oscar for beste dokumentar.

Anmeldelser fra nattogdag.no/film/ :
Den Brasilianske kunstneren Vic Muniz drar til verdens største søppelhaug i Rio, for å lage kunstverk av menneskene som jobber der.
Det høres enkelt ut, og det er det. Men at en film som bokstavlig talt handler om søppel kan være utrolig fengende, er faktisk så overraskende at den ble nominert til Oscar for beste dokumentar.

Filmens styrke kommer av at den ikke handler om kunstverkene, men om menneskene som er avbildet. Lutfattige folk hvis eneste alternativ til å sortere søppel, er å selge narkotika eller å prostituere seg. Små barn leker med skitne plastposer og en dame forteller at hun så sin tre år gamle sønn dø foran seg. En annen dame fant en død baby slengt i søpla.
Alle er tragiske skjebner, med historier som gir deg tårer i øyekroken, forsterket av deres positive holdning og smittende smil. Illeluktende og med søppel opp til ørene, forsøker de å klamre seg til et snev av stolthet, i vissheten om at de gjør noe godt for samfunnet.  Les meir...